Våre raser
Historien sier at podencoenes aner går mer enn 5000 år tilbake i tiden. Dette gjør dem til en av de eldste. originale raser av i dag som ikke har forandret type. Relieffer av en hunderase, meget lik podencoen, ble funnet i Hemakas gravkammer så langt tilbake som i år 3400 f.Kr.
I 1922, da Tut-Ankh,Amon's gravkammer ble avdekket i Kongenes Dal i Egypt, fant man også der relieffer samt nedgravde statuer av Anubis, eller dødens vakthund som han også ble kalt – en menneskefigur med et hundehode som igjen minner om podencoens. Likheten mellom denne skulpturen og våre dagers podenco er meget stor.
Tesem regnes av mange som selveste urmynden, stamfar til myndene og podencoene. Dette lar seg vanskelig dokumentere siden den forlengst er utdødd. Det er heller aldri funnet arkeologiske bevis for dyret, men det kan ha andre forklaringer enn at den aldri har eksistert. Det finnes mange avbildninger av både Tesem og andre myndelignende hunder i den gamle egyptiske kulturen. Man kan derfor slå fast at hunden må ha vært viktig. At den også er avbildet i mange av Faraoenes gravkamre, herunder også «Steler» (minnesmerker/steinplater), noe som kun forsterket dette inntrykket.
Sjøfarende fønikerne bragte trolig med seg disse hundene til Middelhavs-området alt for omkring år 3000 år siden. Der etablerte de seg på en rekke ulike øyer, som Goza og Malta (fraohund), Ibiza (podenco ibicenco), Kanariøyene (podenco canario) og Sicilia (etnahund). En gren må også ha tatt tilhold på den ibirske halvøya, for det finnes varianter i både Spania (podenco andaluz) og Portugal (podengo portugues).