Avlsrådskurs 2024

Podencoklubben februar 29, 2024

Sammendrag av avlsrådskurs:

Den 26.-27. januar 2024 inviterte Norsk Kennel Klub (NKK) avlsråd fra raseklubbene til et todagers avlsrådskurs på Gardermoen. Fra Podencoklubbens styre stilte Maria Knudsen (leder) og Jeanette Amundsen (sekretær).

Det var foredragsholdere fra NKKs sunnhetsutvalg (SU), veterinærer og andre nøkkelpersoner, samt gjesteforedragsholdere fra Mattilsynet (veterinær og jurist), Oslo Universitetssykehus (biolog), DyreID (veterinær) og Agria Dyreforsikring. Temaene omhandlet i all hovedsak genetikk og helse rundt avl, og gav ett innblikk i fortidens, nåtidens og fremtidens avl av hund.

Det har allerede vært en utfordrende tid for Norsk Kennelklub og rasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel. Det er ikke til å stikke under en stol at den kommende avlsforskriften som Mattilsynet har til høring hos LMD vil være med å prege avlen fremover. Oppmerksomheten avl av rasehund har fått den senere tid gjør at vi alle (raseklubb, oppdrettere og valpekjøpere) er ansvarlige for at raseforvaltningens hovedfokus er sunnhet, mentalitet og eksteriør.

Forelesere og tema:

  • Astrid Indrebø (NKK leder sunnhetsutvalget): Informasjon om NKKs sunnhetsutvalg og Sunn hundeavl i dagens samfunn
  • Kim Bellamy (NKK sekretariat, veterinær, phD): Avlsmessig fremgang og seleksjon / Avlsprogrammene
  • Tone Grøn (NKK sekretariat, veterinær): Hva er funksjonelt frisk?
  • Kamilla Tragethon (fagveterinær DyreID AS): Pyramidion og DyreID
  • Niels Henrik Hamre (IT-rådgiver NKK sekretariat): Tall og statistikk fra hundedatabasen
  • Camilla Røen Østby (Agria): Agria breed profiles
  • Hilde Engeland (NKK sekretariat, advokat): Arbeid i avlsråd: Raseforvaltning, etikk og konflikter i klubbene / Føringer fra dommen og arbeid med avlsprogrammene
  • Nina Brogeland Laache (Mattilsynet, Veterinær og Seksjonssjef) og Bjørnar Stavenes (Mattilsynet, Jurist): Ny avlsforskrift
  • Dag Andre Nymoen, Oslo Universitetssykehus PhD – Positive effekter av økt genetisk variasjon

Forelesningen til Dag Andre Nymoen var spesielt interessant. Genetikk forklart på «en enkel måte», om hvordan valgene vi tar i avl får konsekvenser både i ønsket og uøsnket retning.

Det er umulig å skrive et sammendrag av avlsrådskurset som kan gjengi foredragene på en tilstrekkelig god nok måte. Oppfordringen min til alle som er, eller har planer om å bli oppdretter, er derfor å delta på NKKs Oppdretterskole, samt skaffe seg bøkene Oppdretterskolen Bind 1 & 2. Disse kan kjøpes NKK-butikken.  

I tillegg kommer jeg til å fremme for styret i Podencoklubben at vi bør arrangere ett avlsrådkurs for våre medlemmer. Våre raser i Podencoklubben er små i populasjon og vi har et ansvar for å legge til rette for å holde populasjonen i god helse. Det er viktig å vite at dette ikke er ett kurs med moralsk pekefinger, eller en oppfordring om å kutte ut «alt av hunder» i avl. Snarere tvert imot! I stedet skal vi ha større fokus på hvordan man plukker ut individer som gagner rasen best, gjennom riktig seleksjon.

Hard seleksjon som minsker populasjonen og avlsbasen som gir homogene typelike hunder, kan ha alvorlig konsekvenser på helse. Man lykkes kanskje i å kvitte seg med enkelte egenskaper, men samtidig risikerer man at det dukker opp nye uønskede egenskaper (det være seg helse, eksteriør eller gemytt). Særlig i små populasjoner er det ofte tilfeldigheter som kan bidra til at isolerte genetiske mutasjoner på kort tid kan bli et problem i en populasjon.

Jeg snakket med flere oppdrettere som har jobbet med rasen sin i 30-40 år som ble like overrasket som meg da vi lærte mer om innavlsgraden som er presentert på Dogweb. Vi har vel alle visst at den kan ha noen avvik med alt fra utenlandsregistrerte hunder, som for eksempel hunder med doble reg.nr osv. Men at det ikke er en reell innavlsgrad i det hele tatt tror jeg de færreste var klar over. At det var mer riktig å kalle den en «innavlsøkning» enn innavlsgrad. Den forteller om «ny innavl» og innavlsøkning i dag. Men Dogweb er fortsatt ett viktig verktøy i avl for å sjekke potensielle kombinasjoner for innavl.

Det er gjennomsnittlig 25% innavl på de fleste raser der hvor innavlsgraden er kontrollert via DNA-tester og ikke stamtavler. DNA-tester estimerer grad av innavl ved å undersøke grad av homozygoti i hundens DNA og gir derfor ett mer reelt bilde av den faktiske innavlsgrad.

Faktorer som har negativ effekt på genetisk variasjon:

  • små utgangspopulasjoner/populasjoner
  • matadoravl
  • sterk seleksjon (for eksempel på rasetype)
  • lukkede populasjoner (lukkede stambøker)

Faktorer med positiv effekt på genetisk variasjon:

  • Import av nytt avlsmateriale (ikke brukes som matador)
  • ikke bruke standarden «for firkantet» mtp typeunngå for hard selektering (sterk seleksjon gir rask avlsmessig fremgang, men går på bekostning av genetisk variasjon)

Enkelte raser har måtte løse disse problemene med krysningsprosjekter eller åpne stambøker for å få nye og friske gener inn i sin avlsbase. Ett kjent eksempel på dette er norsk lundehund. Ett annet tiltak som også omfatter noen av Podencoklubbens raser er kryssing av hårlag og andre raser, også størrelsesvarianter. Dette er for å unngå å dele allerede små populasjoner i enda mindre subpopulasjoner.

Alder kan også være en viktig faktor innen avl og helse. Hyppig bruk av unge hanner gir dårlig sikkerhet da mange sykdommer ikke viser seg etter en viss alder. Bruk av eldre fritestede hannhunder gir en økt sikkerhet og bedre seleksjonsrespons ifht til sykdommer som dukker opp hos «middelaldrende hunder».

Derfor må vi ikke utelukke/selektere vekk hunder for ubetydelige/mindre feil eller mangler. Hver hund har sitt genetiske materiale, og når den hunden tas ut av avl er det borte for alltid. Man må derimot utelukke alvorlige problemer og sykdom som påvirker hundens velferd. Hunder som ikke er klinisk friske, skal ikke gå i avl.
Det er viktig å ha ett bevisst forhold til avl og seleksjon. Hva ønsker man å oppnå med den gitte avl eller seleksjonen. Være ærlig med seg selv og andre. Selv om sannheten noen ganger kan gjøre vondt.

Raseklubber kan når som helst sette opp avlsanbefalinger til sin(e) rase(r) i raseklubben. Ønsker man å sette krav om «kjent status» for registrering av valper må dette først gjennom ett årsmøtevedtak og deretter søke SU. Disse kravene kan gjelde HD, AD, øyenlysing, dna-tester, patella eller maksimalbegresninger på innavlsgrad eller antall avkom registrert etter en hund.

Søknaden til SU skal da inneholde en underskrevet årsmøteprotokoll, beskrivelse av problemet og omfanget av problemet hos rasen, statistikk over utvikling fra Norge/Norden og gjerne hvilke tiltak som er gjort i andre land.

SU anbefaler faktisk ikke absolutte krav for avl/registrering av små populasjoner. Men det er ett ufravikelig punkt. KUN klinisk/funksjonelt friske hunder skal brukes i avl! Og krav for registrering bør komme på plass der det er oppdaget ett problem som har fått befeste seg. At det ikke er krav betyr likevel ikke at man ikke trenger helseteste avlsdyr/avkom. For det er kun gjennom helsetesting man får ett bilde av situasjonen og faktisk kan selektere ut de rammede individene, og unngå at problemet får ett enda større feste hos rasen(e).

Hva betegner en funksjonelt frisk hund? Det er en hund med fravær av symptomer på sykdom eller store/kroniske smerter. At den er fri fra faste medisiner, spesielle dietter eller ikke er operert for arvelige sykdommer. Hunden skal ikke ha redusert evne til å bevege seg eller utføre vesentlige kroppsfunksjoner og ikke lide av angst, redsel eller annen adferd som gjør at den ikke håndterer livet på en tilfredsstillende måte.

BSI (breed spesific instructions) er ett dokument som peker på rasebundne eksteriørtrekk som kan true hundens sunnhet og velferd om de blir for ekstreme og tar utgangspunkt i rasestandarden; Pust, Øyer. Bitt/tenner, vekt/hold, bevegelser og adferd.

Da mange sykdommer ikke kan testes for og nedarving er vanskelig å følge pga polygenetisk nedarving, er det viktig å ta ut hunder som viser tegn til symptomer på disse tas ut av avl. For eksempel epilepsi, atopi/allergi, kroniske mage/tarm betennelser, hormonelle lidelser som Addison’s og hypoterose, urinstein og hjertelidelser.

Av disse nevnte lidelsene er kanskje allergi/atopi vanligst. Symptomer kan være kløe, øre eller hud betennelser, håravfall eller analkjertelbetennelse (gjentagende). Stedene som blir rammet er ansikt, ører, armhuler, lyske, poter og rundt anus.

Mye av disse lidelsene og rådene rammer kanskje ikke oss og våre raser. Men det betyr ikke at hundene våre er beskyttet fra dem. Prøv å se utenfor egen rase og egen hundegård når samfunnets kritikk hagler over oss, for den rammer oss alle. Ingen vet hvem de neste rasene som må møte i retten er. Derfor har vi alle et ansvar for å være i forkant.

Den nye avlsforskriften.
Nina Brogeland (veterinær mattilsynet), Bjørnar Stavenes (jurist mattilsynet)

Mattilsynet fikk i 2019 en bestilling fra Landbruks og matdepartementet om en ny avlsforskrift for norsk hundeavl (organisert og uorganisert). Formålet med forskriften er en tydeliggjøring av ansvaret ved avl, plan for avlsarbeid og ivaretakelse av velferd i avl da «man ser at avlen går i feil retning».
Forskriften er sendt tilbake til Landbruks og matdepartementet 9 juni 2023 og har enda ikke vært på høring (ikke fastsatt pr dags dato). Dere kan lese om NKKs høringssvar og innspill inne på NKK.no.

Forskriften skal omhandle all avl/reproduksjon på hund, også uregistrerte oppdrettere av blandingshunder, raser som ikke er anerkjent av FCI, planlagt eller «tilfeldig» avl, og om man har ett eller 100 kull.

Det blir i forskriften omtalt som:

  • Organisert avl: Registrerte hunder tilknyttet en org. raseklubb
  • Uorganisert av: Blandigsavl, uregistrerte rasehunder, ikke FCI anerkjente raser, trekkhunder (alaska husky), raser registrert i andre organisasjoner (amerikansk bulldog, labradoodle, etc)

Forslaget i korte trekk:

  • Det stilles grunnleggende krav til dyrehold, oppdrettere og veterinærer.
  • Særlige krav til både organisert og uorganisert avl.
  • Alle som har valper/parrer hund defineres som oppdrettere.

Krav til alle oppdrettere:

  • Flest mulig hunder med genetiske forutsetninger for god velferd
  • Grunnleggende kompetanse om avl (og egne hunder)
  • Forebygge uønsket, tilfeldig eller ulovlig avl
  • Klinisk helseundersøkelse hos veterinær av alle valper og foreldredyr
  • Oppdrettere må ha en avl og velferdsplan:
  • Oppdretterjournal og dokumentasjon
  • bruke hunder som oppfyller vilkår for avl
  • Registrere oppdrettet hos mattilsynet (fra og med tredje valpekull)
  • gi tisper og valper god velferd

Vilkår for at hunder skal kunne brukes i avl:

  • ID-merket og registrert i eierregister
  • Klinisk undersøkt av veterinær i løpet av de siste 8 mnd
  • Ikke fare for at avkom arver unødig belastende egenskaper
  • Ikke i nær slekt
  • Kan parre naturlig

Særlige vilkår for tisper:

  • ikke yngre enn 18 mnd
  • yngre enn 7 år uten tidligere valpekull
  • yngre enn 9 år med tidligere valpekull
  • minst 12 mnd pause mellom valpekullene
  • maks 4 valpekull i løpet av livet
  • ikke fare for unødig belastning ved parring, drektighet eller feødsel
  • tispas egen helsetilstand eller egenskaper
  • størrelsesforskjell mellom tispe og hannhund
  • evne til å føde naturlig
  • ikke inseminere uten god grunn

Det vil også være egne bestemmelser for hold av tispe og valper: Særlige regler om godt levemiljø og stell, valper skal være med tispa i minst 8 uker og sosialisering av valpene.

Krav til oppdrettere:

Organisert avl:

  • registrere hunder hos avlsorganisasjon
  • delta og følge avlsprogram (tidligere kjent som RAS) for hundetypen.
  • ha en viss kompetanse
  • oppfylle særlige vilkår for bruk av hunder
  • sørge for særskilte helseundersøkelser

Tilleggskrav til uorganiserte avl:

  • ha en avlsplan (med tilleggsrutiner)
  • oppdretterjournal (med tilleggsinfo)
  • stamtavler (med all tilgjengelig slektsinfo)

Veterinæren skal gi oppdretter helseattest med nødvendige opplysninger om hunden (klinisk undersøkelse).

Avlsprogrammene (erstatter RAS)
Kim Bellamy, NKK sekretariat, veterinær NKK PhD

Ny forskrift om avl  av hund vil trolig stille krav om at avlsorganisasjoner og raseklubber har avlsprogrammer for samtlige raser de organiserer avl av.Derfor skal NKK og raseklubber blant annet

  • sikre at raseklubbenes avlsprogram er i samsvar med avlsprogram til overordnet organisasjon(NKK)
  • utvikle og drive avlsprogrammene i samråd med personer med kompetanse innen genetikk og egenskapers betydning for dyrevelferd
  • Sikre at hunder vurderes i samsvar med avlsprogrammene på utstilling og prøver
    fastsette og registrere forbud mot bruk av hunder som i følge avlsprogram eller forskrift ikke skal brukes i avl
  • Fastsette sanksjoner ovenfor oppdrettere som bryter med kravene i avlsprogrammet

Oppdrettere som driver avl av bestemte hundetyper (raser) skal:

  • delta i avlsprogrammet for rasen
  • kjenne kravene i avlsprogrammet
  • ikke bruke hunder i avl som ikke tilfredsstiller krav i avlsprogrammet
  • ha avlsplaner som samsvarer med avlsprogrammet

I avlsprogrammet skal NKK fastsette:

  • hva slags kompetanse oppdretterne skal ha
  • hvilke arvelige og belastende egenskaper, og hvilke former, grader og kombinasjoner av slike egenskaper, som gjør at en hund ikke kan brukes i avl
  • hvilke tester og undersøkelser hundene skal gjennomgå, og hvordan disse skal gjennomføres
  • hva slags kompetanse og utstyr som kreves for å gjennomføre undersøkelser/tester
  • krav for å begrense innavlsgraden i populasjonen.
  • gode, konkrete og tidsbestemte avlsmål for populasjonen
  • kravene i avlsprogrammet skal sikre at avlsmålene nås og opprettholdes

NKK og raseklubber har begge selvstendig ansvar for å utarbeide avlsprogrammer for samtlige raser, som skal sikre sunn avl og fremme god helse.

Hovedstyret i NKK har nedsatt en arbeidsgruppe for avlsprogrammene som sammen skal utarbeide avlprogrammene før det sendes på høring til SU (sunnhetsutvalget). Det skal inneholde en generell del (etiske retningslinjer for avl, øyenlysers anbefalinger, regler i henhold til den nye hundeavlsforskriften, veileder for overvåkning av genetisk variasjon og tiltak), samt en rasespesifikk del  med statistikk, rasespesifikke helsekrav og anbefalinger ihht avl.

Dette sammendraget er skrevet direkte ut fra informajonen gitt på kurset og foredragsholdere står listet øverst. Det er ikke alle foredragene jeg har skrevet om i sammendragene.

Jeg vil også oppfordre igjen å melde seg på Oppdretterskolen for utvidet informasjon om genetikk og avl.

MyDog DNA er ett interessant tilbud for de som ønsker å ta en utvidet test på sin hund, både innavlsgrad, en rekke helsetester og genetikk som pels, farger etc.

For de som ønsker å sjekke ut buhund-prosjektet er det et utvidet nordisk prosjekt om helse og kartlegging av helse, i samarbeid med NKK-veterinær Frode Lingås og øyenlyser Ernst-Otto Ropstad. Målet deres er en oversikt over helsetilstanden til norsk buhund og å utvikle en gentest mot katarakt (grå stær).